En forsyningskjede er en kjede som består av flere ledd, der alle leddene bidrar til å få produsert og levert en bestemt vare eller tjeneste til forbruker. Det kan så klart være grad av kompleksitet og størrelse på verdikjeder. Likevel kan en med sikkerhet si at alle produkter vi omgir oss med i dag har gått igjennom en slik foredlingsprosess. Ethvert ledd i verdikjeden har gjennom sin funksjon tilegnet en eller annen form for verdi til produksjonsprosessen og det endelige produktet. Hvordan kan bedrifter endre sin verdikjede til mer grønn og bærekraftig?
Ved hjelp av integrasjon, informasjonsutveksling, automatikk, og klare logistikkprosesser kan en verdikjede ha ressursutvinning i Afrika eller Norge for den saks skyld. Videreforedling av disse råmaterialene og produksjon av komponenter i Kina, montering av det ferdige produktet i Tyskland. I tillegg kan markedsføringen og administrative ledd være lokalisert i USA. Noe som forøvrig fører til utfordringer knyttet til distribusjon og miljøhensyn.
Verdikjeder i akademisk kontekst skildrer som regel hvordan leddene i en verdikjede sammen kan utgjøre en formidabel suksess hvis verdikjeden er organisert på en effektiv og kostnadsbesparende måte. En ser som forbruker slike vellykkede verdikjeder på en daglig basis. Ta for eksempel Zara sin fast fashion og deres superresponsive verdikjede. Zara bruker ganske nøyaktig 14 dager på å designe, produsere og levere produkter til sine butikker, parallelt med markedsføringen. Denne strategien er fra en forretningsstandpunkt svært gunstig. På en annen side bidrar en slik verdikjede til et overkonsum blant forbrukere, og det forsterker bruk og kast samfunnet vi har i dag. I tillegg til rapporterte dårlige arbeidsvilkår for produksjonsarbeidere, for eksempel bygningskollapsen i Savar, Bangladesh i 2013. Det er også en økt forurensning fordi det ikke legges vekt på bærekraftige produksjonsprosesser.
Utfordringene og problematikken knyttet til verdikjedene vi ser i dag, omhandler i aller høyeste grad verdikjedenes grad av bærekraftig virksomhet. Produsenter kan påberope seg å være bærekraftige og grønne, men hvordan kan forbrukerne være sikre på at underleverandørene til produsenten opererer med de samme bærekraftige verdiene? Eventuelt iverksetter bedrifter eksterne tiltak av samfunnsansvar på andre felt enn de faktiske prosessene internt i bedriften. Til syvende og sist kan en vel faktisk gå så langt som å si at en bedrift er ikke mer bærekraftige enn det svakeste leddet i kjeden.
Hva er grønne forsyningskjeder?
Grønne forsyningskjeder handler i all hovedsak om overgangen fra tradisjonelle verdikjeder som nevnt ovenfor til mer bærekraftige verdikjeder. Der hvert ledd av verdikjeden ikke har et begrenset fokus på tilføring av verdi til et produkt. Hvert av leddene skal i tillegg operere med hva en kan regne som en bærekraftig og grønn måte. Det kan for eksempel skje gjennom sirkulær drift i form av gjenvinning, mer sikre prosedyrer for avfallshåndtering, og ikke minst et økt fokus på arbeidsvilkår og humanitære aspekter ved produksjonen. På grunn av den globale opplysningen knyttet til bærekraftighet tvinges på mange måter bedrifter inn på en grønnere sti. De må ta strategiske valg for å omstrukturere verdikjeden sin til en mer bærekraftig prosess.
Under arbeidet med dette innlegget har jeg hittil kun sett eksempler på bedrifter som fokuserer på å implementere tiltak som skal forbedre prosessene i de allerede eksisterende leddene. Dette gjelder spesielt for veletablerte bedrifter som har gjennomgått en overgangsfase til mer bærekraftige verdikjeder. Et eksempel på dette kan være Marks & Spencer, som i 2008 omstrukturerte fabrikkene sine, da spesielt i Sri Lanka. De innførte blant annet energibesparende prosesser som førte til at fabrikkene kun brukte 40% av energiforbruket som tilsvarende fabrikker brukte. I tillegg til energibaserte tiltak implementerte de også nye prosedyrer for avfallshåndtering, tiltak for å redusere avfall, og bedret arbeidsforhold med hensyn til arbeidernes helse. Det resulterte i at Marks and Spencer kunne lansere den første karbon nøytrale bh’en.
De fleste bedrifter som går gjennom et skifte til en mer bærekraftig verdikjede er nødt til å evaluere verdikjeden sin. Ved å identifisere hvilke leverandører som er best egnet til det nye strategiske valget har bedriftene et bedre utgangspunkt for å kunne lykkes med strategien. Eksempelet jeg vil trekke frem kan bli oppfattet som paradoksalt. Maersk Line, et shipping firma som grønt kan virke svært tvilsomt, men med hensyn til verdikjeden har de hatt en grundig gjennomgang og evaluering av sine 2000 underleverandører og signert en avtale med 1500 av dem. Med andre ord, de har kuttet med 500 leverandører som ikke opererte etter deres standard for bærekraftige prosesser. Denne avtalen innebærer å at hvert enkelt ledd skal ta ansvar for å bedre prosessene til mer bærekraftige prosesser.
Evaluering av eksisterende leverandører er et alternativ Maersk Line valgte å fokusere på. Et annet alternativ for bedrifter som ønsker å foreta mer bærekraftige strategiske beslutninger er å se på alternativene for ressursutvinning. Over lang tid har de fleste industrier hatt øynene rettet mot det afrikanske kontinentet for utvinning av metaller og mineraler, mot Kina for teknologiske komponenter og Asia i sin helhet for tekstiler, blant annet. Fellesnevneren for disse geografiske områdene er først og fremst at det regnes som utviklingssoner. Dermed mer økonomisk gunstig for bedrifter som ønsker minimale produksjonskostnader.
Dersom grønne verdikjeder får tilstrekkelig grobunn kan også den geografiske allokeringen av ressurser endres. Dette skiftet til mer bærekraftige verdikjeder innebærer også store muligheter for industrialiserte land, slik som Norge. Det er et stort potensialet her til lands. Det norske næringslivet har enorme muligheter for å skape bedrifter og lage verdikjeder her i Norge. Det vil si flere arbeidsplasser og lavere globale utslipp. Spesielt innenfor elektrisitet og teknologiske bærekraftige nyvinninger har det norske næringslivet et stort potensiale for internasjonale næringsmuligheter. Et stort marked har åpnet seg for eksport av grønn teknologi og kunnskap. Norge kan spille en vesentlig rolle som leverandør av teknologi innenfor energi og maritime industrier. På denne måten kan det norske næringslivet utgjøre en rolle i å endre internasjonale verdikjeder til mer grønne verdikjeder.
Vi kan se tendenser til at eldre etablerte bedrifter anstrenger seg mindre i endring til grønnere verdikjeder enn det nyere bedrifter gjør. Til tross for at eldre bedrifter har bedre forutsetninger når det kommer til ressurser til å klare å gjennomføre en endring. Gjør eldre etablerte bedrifter nok for å konvertere sin drift til grønnere verdikjeder?
Kilder:
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://www.marksandspencer.com
https://www.maersk.com
https://www.supplychaindigital.com/top-10/top-10-green-supply-chains
https://www.distriktsenergi.no/artikler/2019/9/5/nho-sjefen-store-muligheter-for-naeringslivet-i-det-gronne-elektriske-norge/
Be the first to reply